Slik er det laget

Avstanden er målt i luftlinje langs jordoverflaten, fra stedet du velger til nærmeste turbin i drift. Retningen er kompassretningen dit. Gangtiden er luftlinja delt på 5 km i timen, uten omveier.

Bruker du posisjonen din, regnes alt ut i nettleseren. Posisjonen sendes ikke noe sted. Søker du etter et sted, sendes søket til Kartverkets stedsnavnregister.

Turbinene til havs er med: Hywind Tampen i Nordsjøen og Zephyros utenfor Karmøy.

Turbinene og parkene er fra NVE: 1 401 turbiner i drift i 65 parker. Posisjonene er fra NVEs kart over vindparkene, og turbintype, navhøyde og rotor fra NVEs vindkraftdatabase. Høyden til bladspissen er navhøyden pluss halve rotoren.

Hywind Tampen er ikke med hos NVE, fordi den hører under petroleumsloven. De turbinene er hentet fra Sokkeldirektoratet.

For tre parker har NVE ikke posisjon for hver turbin: Lindesnes, Nye Sandøy og Valsneset testpark. Der er parkens punkt brukt, og siden sier fra når avstanden er målt til det.

Planområdet på parksidene er flaten NVE har tegnet inn for parken i kartet over vindparkene, området parken har lov til å bygge innenfor. Arealet regner vi ut fra flaten. 57 av 63 parker på land har planområde i kartet; Kvitfjell og Raudfjell deler ett.

At 3–5 % av planområdet blir gravd og bygd (veier, fundamenter, oppstillingsplasser og bygg), er NVEs tall for hele landet, ikke målt for hver park. Tallene for hele landet på siden over alle vindparkene er også NVEs: planområdene er 587 km², og 27 km² er gravd og bygd, 19,7 km² når kanter og skråninger er tilbakelagt. De gjelder 62 vindparker i drift eller under bygging ved utgangen av 2021. Legger man sammen planområdene på parksidene, blir det ikke det samme tallet: NVEs tall er fra 2021, noen parker har ikke flate i kartet, og noen flater overlapper. Fastlands-Norge er 323 807 km² (Kartverket).

Produksjonen er NVEs tall for hver vindpark i 2025. Husstander er produksjonen delt på 16 000 kWh, som er det vi regner at en husstand bruker i året.

Normalåret er NVEs anslag for hva parken lager i et år med vanlig vind. Forskjellen mellom månedene er snittet for hver kalendermåned, uten parkens første år i drift.

Vindparker på land betaler en produksjonsavgift for hver kilowattime de lager, 2,37 øre for 2025. NVE fordeler pengene på kommunene etter hvor mye av norsk vindkraft som lages der. Krysser en park en kommunegrense, fordeles pengene etter hvor turbinene står.

Beløpene er NVEs tabeller for utbetaling. Avgiften for et år betales ut året etter. Den ble innført 1. juli 2022, så 2022 gjelder bare andre halvår. Avtaler mellom utbyggere og kommuner er ikke med.

Per innbygger er avgiften delt på folketallet fra SSB. Andelen av kommunens inntekter er avgiften delt på kommunens brutto driftsinntekter (SSB, konsern). Strømforbruket i kommunen er SSBs tall for 2025.

Eiendomsskatten fra vindparkene er SSBs tall for 2025, fra kommuneregnskapene (KOSTRA). Den bestemmer kommunen selv, opptil 7 promille, og den betales samme år. 43 kommuner tok eiendomsskatt fra vindparker i 2025, til sammen 288,8 mill. kr.

Kontroll: når vi fordeler parkenes produksjon på kommunene etter hvor turbinene står, treffer vi NVEs egen fordeling innen 0,02 prosentpoeng i alle kommunene.

Vinden er værvarselet fra Meteorologisk institutt (MET), 10 meter over bakken, slik vanlige værmeldinger viser den. Den hentes for alle parkene samtidig, så ingen får vite hvilken park du ser på.

Hva parken lager akkurat nå, er et anslag. Værvarselet gjelder vinden 10 meter over bakken, men turbinene får vinden der rotoren står, i navhøyden, og høyere opp blåser det mer. Den vinden regner vi ut med en vanlig tommelfingerregel for hvordan vinden øker med høyden: vinden i 10 meter ganges med (navhøyden / 10) opphøyd i 1/7. I 90 meters høyde blir det rundt 37 % mer enn i 10 meter, så 18 m/s i varselet blir rundt 25 m/s ved rotoren. Det er dette tallet siden oppgir når den skriver hvor mye det trolig blåser ved rotoren. Så bruker vi effektkurven til den åpne referanseturbinen fra IEA Wind, skalert til turbinene i hver park: rotoren og generatoreffekten fra NVE. Turbinene starter ved 3 m/s i navhøyde. Over 25 m/s trapper de effekten jevnt ned for å skåne seg selv, og ved 32 m/s stopper de. Referanseturbinen stopper brått ved 25 m/s, men mange turbiner trapper ned i stedet, og varselet er et snitt over en hel time. Turbiner som står i le av andre, får mindre vind; det regner vi med Jensens modell for kjølvann. Det er grove anslag, ikke målt produksjon. Det samme gjelder telleren, som ganger effekten akkurat nå med tiden siden du åpnet siden.

Slik virker en vindturbin (/turbinen) viser referanseturbinen, kurven og hvordan turbinen er bygd.

Terrenget i parkvisningen er Kartverkets terrengmodell, med 50 meter mellom punktene (det samme terrenget som i 3D-visningen). Avstandene er i riktig målestokk. Høydene er tegnet 2 til 5 ganger høyere, ellers ville terreng og turbiner blitt nesten flate.

Vindstrekene i tegningen går ti ganger fortere enn vinden, ellers ville de nesten stått stille over en park på flere kilometer. Bladene snurrer med turtallet til referanseturbinen, skalert til parkens rotor, og saktere når en turbin står i le av andre.

Sammenligningen med resten av Norge bygger på SSBs befolkning på rutenett per 1. januar 2026. For hver rute på 1 × 1 km er avstanden målt fra midten av ruta til nærmeste turbin i drift, og veid med hvor mange som bor der. Svalbard er ikke med.

Håndregelen viser hvor høy turbinen ser ut fra der du står, uten terreng og jordkrumning. Den er fra astronomien: lillefingeren på strak arm dekker omtrent 1 grad av himmelen, tre fingre 5 og knyttneven 10. Lenger unna enn 30 km sier vi ingenting om det.

En fotballbane regnes som 105 m lang, midt i IFABs mål for landskamper (100–110 m).

Ingen sporing og ingen informasjonskapsler. Posisjonen din forlater ikke nettleseren, og kompasset på mobilen bruker telefonens retningssensor uten å sende noe.

Lenker du deler, inneholder bare steder du har søkt opp, aldri posisjonen din. Åpner noen en lenke du har delt, får serveren stedsnavnet i lenken for å lage forhåndsbildet som vises der lenken deles.

• NVE: vindparker, turbiner og produksjon
• NVE: kart over vindparkene (planområdene)
• NVE: arealbruk for vindkraftverk
• NVE: produksjonsavgift per kommune
• SSB: folketall, strømforbruk og kommunenes driftsinntekter
• SSB: eiendomsskatt fra vindkraftverk
• SSB: befolkning på rutenett
• MET: værvarsel (Locationforecast)
• IEA Wind Task 37: referanseturbinen IEA-3.4-130-RWT (effektkurven)
• Katić, Højstrup og Jensen: A simple model for cluster efficiency, EWEC'86 (kjølvann)
• Kartverket: høydedata (terreng)
• Kartverket: stedsnavn og kommuner
• Sokkeldirektoratet: vindturbiner til havs
• NASA Night Sky Network: mål himmelen med hånden
• timeanddate: knyttneven på strak arm
• IFAB: Laws of the Game, spillebanen (fotballbanen)
• Kartverket: Kor stort er Noreg?

Dataene bak siden kan lastes ned som CSV: UTF-8, komma mellom feltene og punktum som desimaltegn. Fritt å bruke; oppgi kildene over og gjerne vindparker.parole.no.

• Vindparkenevindparker.csv · 10 kBÉn rad per park: kommuner, eier, turbiner, effekt, år i drift, turbintype og høyder, produksjon i 2025 og i et normalår.
• Turbinenevindturbiner.csv · 78 kBÉn rad per turbin i drift: park, kommune, posisjon og høyde over havet.
• Kommunenevindkraft-kommuner.csv · 16 kBAlle 357 kommuner: produksjonsavgift for hvert år siden 2022, per innbygger, andel av norsk vindkraft, turbiner og parker. Kommuner uten vindkraft står med 0.

Kildene hentes på nytt hver måned. Sist hentet 1. oktober 2026. Vinden hentes fra MET hver halvtime.

Vi retter feil så fort vi får vite om dem, og skriver her hva som er rettet.

• 27. oktober 2026 I sterk vind trapper turbinene nå effekten jevnt ned fra 25 m/s i navhøyde og stopper ved 32 m/s. Før stoppet de brått over 25 m/s, og siden kunne si at turbinene trolig var stoppet allerede i sterk kuling. Når turbinene trapper ned eller stopper, står det nå også hvor mye det trolig blåser ved rotoren.
• 30. september 2026 Effekten parkene lager nå, regnes med effektkurven til en referanseturbin skalert til hver park, og med tap når turbiner står i le av hverandre. Før brukte vi én typisk kurve for alle parkene, med full effekt fra 13 m/s. Tallene for effekten nå er derfor andre enn før.

Ser du feil i tallene, eller mangler det noe? Skriv til hei@parole.no.